Slik skal lakselusa bli historie og miljøet bevares

Å komme lakselusa til livs samtidig som miljøet må bevares er en utfordring i havbruksnæringen. Nå tror oppdrettsgiganten Grieg Seafood at de har funnet en løsning som er både gjenvinnbar, holdbar og lønnsom, uten å avgi mikroplast til havet.

I 2018 eksporterte Norge laks for rekordhøye 67,8 milliarder kroner til markeder verden over. Men til tross for grønne piler og stor etterspørsel, er det ett problem oppdrettsnæringen sliter med å komme til bunns i, nemlig lakselusparasitten. I en merd tettpakket av verdifull laks, smitter lusa enkelt mellom fisken og kan gjøre uopprettelige og kostbare skader når den spiser seg gjennom fiskeskinnet og påfører laksen sår og infeksjoner.

Tidligere i år uttalte Havforskningsinstituttet at lakselus koster norsk oppdrettsnæring over 5 milliarder kroner årlig i direkte tap, vekttap hos fisken, utgifter til kjemikaliebruk og ekstraarbeid til avlusing. Professor Øystein Evensen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet mener ovenfor E24 at dette går utover mulighetene til vekst i oppdrettsnæringen:

– Hvis vi ser på produksjonstallene som ligger på omtrent 1,2 millioner tonn årlig er det en stagnering i økningen av produksjon. Dette er knyttet til at næringen ikke har anledning til å øke før man har fått kontroll på luseproblemet.

Havbruk forsidebilde.jpgOppdrettsgiganten Grieg Seafood har utstyrt halvparten av merdene sine i værharde Øksfjord i Finnmark med luseskjørt fra Protan. (Illustrasjonsfoto)

Et skjørt for fremtiden

Å avluse og rense merder for laks som allerede er angrepet av lakselusa er en tidkrevende og kostbar oppgave for de mange oppdretterne langs norskekysten. Stadige avlusinger fører dessuten til mer stress og dårligere levevilkår for laksen. Et luseskjørt rundt merden fjerner en del av disse utfordringene, men en innovativ løsning fra Protan og Brisk Safety gjør produktet enda mer miljøvennlig.

– Lakselusa trives best i øvre del av vannsjiktet, så når merden får påmontert et beskyttende skjørt rundt og ti meter ned under overflaten, skapes en meget effektiv, fysisk barriere mot lakselusa.

Slik forklarer Even Hytten, salgssjef for tekniske tekstiler i PVC- og membranspesialisten Protan, luseskjørtets funksjon. Likevel var Protans erfaring fra havbruksnæringen og de røffe norske forholdene at tradisjonelle luseskjørt kryper oppover langs merden i stri strøm og høye bølger og dermed mister funksjonen sin. I samarbeid med Brisk Safety fikk det bedriften til å komme opp med en unik idé.

In-text 2.jpgSalgssjef for tekniske tekstiler i Protan, Even Hytten, engasjeres av utfordringene med lakselus. (Foto: Protan)


Som et drivanker

Den patenterte løsningen på den nye typen luseskjørt går ut på å montere lommer, eller gjennomstrømningselementer, nederst på skjørtet. Disse fylles med sjøvann og fungerer som et drivanker, og har en selvforsterkende effekt. Det betyr at jo mer det blåser og jo større bølger det er, desto mer stabilt ligger skjørtet langs merden.

– Med lommer på luseskjørtet trenger ikke oppdretterne å bekymre seg for inntrenging av lakselus i grov sjø og sterk strøm. Skjørtet holder seg stabilt på plass uansett værforhold, forklarer Hytten.

Oppdrettsgiganten Grieg Seafood har utstyrt halvparten av merdene sine i Øksfjord med lakseskjørtet, og har ifølge produksjonssjef sjø Vidar Aamo Nikolaisen planer om å teste skjørtene på enda mer strømutsatte og værharde lokasjoner i Finnmark.

In-text 3.jpgEt miljøvennlig luseskjørt blir til. (Foto: Protan)


Bærekraft til sjøs

Men det er ikke bare lommene som skiller Protans produkter fra vanlige typer luseskjørt og som har begeistret kunder som Grieg Seafood og Salmar.

SINTEF estimerer at så oppdrettsnæringen genererer så mye som 29.000 tonn plastavfall i året, mens andre anslag viser at så mye som åtti prosent av plastavfallet i våre nordlige havområder kommer fra marine næringer. Derfor er Protans luseskjørt et produkt som gjør et ordentlig innhugg i oppdrettsselskapenes plastregnskap. Det er nemlig produsert i 100 prosent gjenvinnbar PVC som ikke avgir mikroplast til omgivelsene. Kortreist er det også, produsert i Lier utenfor Drammen og konfeksjonert på Nesbyen i Hallingdal.

– Dessuten tilbyr Protan en returordning på luseskjørtene, slik at kundene kan levere de tilbake til oss etter endt levetid. Da gjenbruker vi den i andre PVC-produkter fra Protan, som for eksempel takbelegg. På den måten får PVCen en levetid på så mye som seksti år, sier Hytten.

Det er godt nytt for en næring som har store utfordringer med plastavfall:

– Jeg tror at den store bevisstgjøringen hos forbrukeren rundt plastforurensing kommer til å påvirke havbruksnæringene til å tenke enda mer på miljø i alle ledd i produksjonen. Derfor håper og tror jeg at resirkulerbare og miljøvennlige løsninger for hav og fisk, som Protans luseskjørt, er kommet for å bli, avslutter Nikolaisen.