Etter å ha testet vakuum-konseptet på Protans eget tak, kom det store gjennombruddet først i 1996, da Jon og Olav oppdaget en enveisventil fra USA som ble brukt til å tørke ut tak. Ventilen ble videreutviklet av Protan og tilpasset for bruk i et nytt vakuumbasert tekkesystem – med egne skinner, pakninger og metoder for prosjektering og montasje.
Systemet fungerer slik at det utnytter vindsuget til å skape et undertrykk mellom tekning og underlag som holder membranen på plass. Dermed reduseres behovet for mekaniske fester. Resultatet er en raskere, mer skånsom og ekstremt robust løsning.
En av de første virkelige testene kom da Protan før lansering fikk i oppdrag å rehabilitere taket på Gulskogen Senter i Drammen. Oppdraget gjaldt et 3 000 m² stort flatt tak over en dagligvarebutikk. Planen var å bore og feste den nye takmembranen på tradisjonelt vis. Men da montørene begynte å bore, ristet hele betongdekket, og betongstøv drysset rett ned i ferskvarediskene under. Arbeidet måtte stoppes umiddelbart.
– Vi måtte finne en løsning som ikke krevde boring i dekkekonstruksjonen, forteller Olav Haugerud.
Løsningen ble Protan Vakuumtak – lagt uten én eneste mekanisk innfesting i flaten. Kun skinnene langs ytterkantene ble skrudd fast. Under legging ble det brukt vannfylte «pølser» laget av rester fra Ventiflex-produkter som ballast for å holde membranen på plass inntil systemet ble aktivt.
Resultatet var så vellykket at taket fremdeles ligger der – 27 år senere. Prosjektet ble et vendepunkt og en bekreftelse på at konseptet fungerte også i praksis, ikke bare i laboratoriet.
For å dokumentere løsningen inngikk Protan i 1998 et samarbeid med SINTEF. Et testtak ble lagt på SINTEFs prøvehall i Trondheim – og ligger der fortsatt over 27 år senere.
I 2001 fikk Protan Vakuumtak SINTEF Teknisk Godkjenning som et miljøvennlig tekkesystem. Godkjenningen var et viktig kvalitetsstempel og åpnet døren for systemets internasjonale gjennombrudd.
Siden lanseringen har Protan Vakuumtak blitt lagt på millioner av kvadratmeter over hele Europa. Fordelene er mange, men aller viktigst er redusert materialbruk, kortere monteringstid og ekstrem vindstabilitet.
Selv etter 25 år står prinsippet fast – å la naturkreftene jobbe med taket, ikke mot det.
Vind skaper et undertrykk (vakuum) som holder membranen tett mot underlaget – uten omfattende mekanisk innfesting.
SINTEF Teknisk Godkjenning, 2001
